Trenger vi bærekraftsmål?
FNs bærekraftsmål handler om å gjøre verden til et bedre sted. Men har de noe å si for oss her vi bor? Har ikke vi her i Norge allerede løst problemer med fattigdom, sult, rent vann, god helse og likestilling? I følge Statistisk Sentralbyrå gjør vi det veldig godt. Men selv om vi lever i ett av de mest priviligerte områdene i verden, er det fremdeles mye vi kan gjøre annerledes – og mye vi kan ta bedre vare på.
Skrevet av Vibeke Koehler, vibeke@barekraftigeliv.no 12.06.2021
100 000 barn og mange pensjonister i Norge lever i fattigdom.
Og mange er usynlig fattige. For det er skamfullt å vise at du ikke har råd, i verdens rikeste land. Aktiviteter i nabolaget som ikke koster noe å være med på, bygger nettverk og kunnskap, er med på å gi livskvalitet og en vei ut av fattigdom. Gjenbruk og reparasjon av klær og andre ressurser er også bidrag til lettere privatøkonomi.
Vi kastet 417 000 tonn mat i Norge i 2019.
Vi liker overflod. Husholdningene står for ca. 55 % av matsvinnet. Mye av denne maten er importert, og har store CO2-utslipp knyttet til gjødsling, produksjon og transport. Samtidig er vi bare 45 % selvforsynte i Norge, og er helt avhengige av import. Vi kan kjøpe mindre inn, dyrke mer selv, og dele mer med naboene når vi har mat til overs.
25 % av oss har hatt en angstlidelse.
Levealderen går bare oppover og vi har god legedekning. Men en femtedel av oss kommer til å oppleve depresjon. Psykiske lidelser er noe av det som gir størst helsetap i følge FHI. Og det kan føles enda verre når samfunnet ser ut til å fungere bra for alle andre. Da er det viktig å ha små og store gleder og vennlige folk rundt oss. Naboskap og nettverk i nærmiljøet betyr mye for hvordan vi opplever hverdagen.
Kilder: FHI
Nesten 1/3 av elevene på videregående dropper ut.
Tenk om din sønn eller datter ikke fikk tatt ferdig utdanning? Det gjelder så mange som 30% av vgs-elevene. Å stå uten vitnemål fører til dårlig økonomi og er en stor psykisk belastning resten av livet. Mange lærere sier at de ønsker seg mer tid til å følge opp personlig, og at vi trenger flere lærlingplasser. Hvordan kan lokalmiljøet engasjere seg for å hjelpe?
Kilder: Utdanningsforbundet
Bedrifter med kun menn får 90% av all norsk oppstartkapital.
Selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land. I 2019 gikk bare 1,3% av risikokapitalen til selskaper med kvinnelige gründerteam. Og ubetalt omsorgsarbeid gjør fremdeles kvinner dobbelt av. Likestilling handler også om diskriminering – 4 av 10 med minoritetsbakgrunn opplever dette når de søker jobb. Vi har fremdeles en vei å gå før alle har like ansvar og muligheter.
Kilder: Bufdir, Bergen kommune og UV
Vi får flere og lengre tørkeperioder i Norge.
Tørke blir vanligere, både sommer og vinter, uten at vi har systemer som takler det. De siste årene har mange tusen husstander opplevd å ikke ha vann i springen, og måttet rasjonere med vannet. Bøndene tapte 5 milliarder på tørke bare i 2018. Samtidig går 1/3 av vannet tapt på grunn av lekkasjer i ledningsnettet. Er det ikke også litt rart at vi bruker renset drikkevann til å skylle ned i do med?
Kilder: NRK, Norsk vann og NVE
Olje står for 94% av energiforbruket til transport.
Nesten all strøm som produseres i Norge kommer fra ren og fornybar vannkraft. Det er unikt i et globalt perspektiv. Men vi bruker fremdeles mest fossilt drivstoff til transport. Dette utgjør ca. 30 % av Norges totale CO2-utslipp. Her har vi mye å vinne på å bruke sykkel og kollektivtrafikk. Og vi får bedre luft, og dermed bedre helse, samtidig.
Nesten 10% av ungdom i arbeid får ikke kontrakt.
Og 1/3 vet ikke hvem som er verneombud. De fleste av oss har det bra på jobb. Men utsatte grupper har oftere ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold enn før. Både arbeidsinnvandrere og ungdom har lite kjennskap til rettighetene sine som arbeidstakere. Mange føler seg presset til å jobbe overtid uten tillegg eller godta usaklige oppsigelser.
Kilder: Regjeringen og Fri fagbevegelse
Norske bilister sitter i kø ca. 100 timer i året.
Det vil si over to år av livet til sammen. I kø. Det blir mye CO2-utslipp og lite moro. Med over 80 % av befolkningen i byer og tettsteder vil bedre kollektivtilbud og sykkelmuligheter ha mye å si. Det satses heldigvis mye på innovasjon. Nullutslipps-nabolag er én interessant måte å designe nye lokale løsninger på globale problmer.
Kilder: Traffic index og SSB
1/4 av barnefamilier deltar ikke på fritidsaktiviteter.
Fordi det er for dyrt. Og forskjellene øker. De ti prosentene av befolkningen med lavest inntekt har ikke hatt noe reallønnsvekst de siste ti årene. Samtidig har den totale inntekten til den rikeste prosenten i samfunnet doblet seg fra 1989 til i dag. Større forskjeller svekker tillit i samfunnet og skaper polarisering.
800 000 nordmenn er ensomme.
Samtidig bor 80 % av befolkningen i by eller tettsted. Ved å skape trygghet, og samhold her, kan vi fikse mange utfordringer på én gang. Sosial bærekraft er en nøkkel for at samfunnet skal fungere. Hvis vi først føler at vi hører til, blir det enklere å skape økologisk og økonomisk bærekraftige systemer for hele samfunnet.
Nordmenn er nr.2 på forbrukstoppen i Europa.
Kan vi bli like flinke som oldeforeldrene våre til å ta vare på ting? Det vi bruker (og kaster) aller mest av i dag, er møbler, husholdningsutstyr, PCer og telefoner, biler og drivstoff. Norsk privat forbruk utgjør hele 64 % av det norske klimafotavtrykket. Det sier litt om hvor mye penger og ressurser vi kan spare på å reparere, bytte og gjenbruke.
Temperaturen i Norge har allerede steget med 1 grad.
2020 var det varmeste året noensinne målt, og det blir varmere. Konsekvensene er mange: sterkere regnskyll og oftere flom, blant annet snøugle og fjellrev er utrydningstruet fordi habitatet deres forsvinner, og vi får flere skogbranner om vinteren. Polare økosystemer i nord er allerede borte. Varmere betyr ikke bare flere badedager om sommeren. Klarer vi å ta vare på vårt eget rede?
Kilder: Aftenposten
94% av plasten i havet blir liggende på bunnen.
Frivillige rydder ca. 400 tonn plast fra norske strender hvert år. Men tilsammen i verden havner det omtrent 8 millioner tonn plast i havet årlig. Vi kan ikke styre hvor det havner, og det aller meste kan ikke plukkes opp. Plasten skader mange fisk, sjødyr og fugl, og blir til mikroplast som går inn i næringskjeden. Vi må fortsette å rydde naturen vår, men det vi trenger mest er å bruke mindre, og finne alternativer til plast som er biologisk nedbrytbare, eller brukes på nytt.
Kilder: WWF
Over 2000 arter er truet av utrydning.
Jepp. Bare i Norge. Visste du at både fjellrev, lundefugl, ulv og snøugle er truet? Den største trusselen er arealendringer. Det vil si at vi f.eks. hogger ned skog, bygger hyttefelt, veier og boligfelt eller etablerer skogplantasjer i stedet for å la skogen vokse naturlig. Områdene med flest arter som er truet, er Oslo og Akershus, Vestfold og Telemark.
Kilder: Artsdatabanken og WWF
Det anmeldes gjennomsnittlig 18 seksualforbrytelser hver dag.
I 2019 ble det registrert 6756 seksuallovbrudd i Norge, hvorav 1991 (nesten 30 %) var voldtektssaker. En av fem saker ender med straffedom. Mange, både kvinner, menn og barn lever med traumer og andre konsekvenser av overgrep.
Kilder: Politiet
3710 flyktninger ble innvilget opphold i Norge i 2020.
Dette er en nedgang på 27,5 prosent fra 2019. I hele verden er over 34 millioner mennesker drevet på flukt fra hjemstedet sitt. Hvis vi styrte etter bærekraftsmålene, ville vi tatt vare på flere mennesker. Vi har nok av ressurser. Og om hele kloden ble styrt med disse målene for øye, ville det nok heller ikke vært like mange flyktninger i verden.
Kilder: Flyktninghjelpen
Dette kan virke som mange og uoverkommelige utfordringer. Men det viser nettopp hva bærekraftsmålene kan være godt for. De hjelper oss å se det vi trenger å se, for å kunne gjøre noe med det. Når vi har et mål, vet vi hva vi ønsker å oppnå, og da kan vi jobbe for å få det til. Det er det vi kjenner på: Noen må gjøre noe. Og vi er noen - vi må alle gjøre det vi kan, og starte der vi er. Vi bestemmer oss for hva vi vil endre og hva vi vil ta vare på, og tar et skritt om gangen, sammen. Til slutt har verden blitt litt annerledes. Og mye bedre, håper vi.