Mitt bidrag - Alle bruker klær

Kan vi påvirke effektene av verdens største industri med individuelle valg?

Hvor mange klesplagg har du? Sikkert en del. Vi må jo ha jobbantrekk, et par kosebukser, en hel del t-skjorter, festkjoler eller dress, noen plagg til de varme dagene i året og ikke minst – en hel haug ullundertøy og vinterplagg. Det er helt nødvendig, er det ikke? Det er faktisk vanskelig å komme unna med å ikke ha ålreite klesplagg til alle disse anledningene. Og som regel har vi en hel del mer enn det vi egentlig trenger.

Vi har snakket med en av naboene våre på Landås, Lillian Koehler (65), som har et bevisst forhold til klær. Hun er utdannet fra Vestnorsk Kulturakademi på Voss, og utenom jobben på Statsarkivet driver hun mye med tekstilhåndverk.

– På en måte er det et stort problem at det er så billig å kjøpe nye klær i dag, sier Lillian. – Det koster mindre å kjøpe et nytt plagg enn å reparere dem. Er det ikke absurd, egentlig? At det er dyrere å kjøpe en ny glidelås eller nye knapper og få fikset klærne, enn å handle inn en ny bukse? Klærne betyr ikke noe lenger. Hvis jeg hadde vært nødt til å jobbe i flere uker for å kjøpe meg noe nytt, ville jeg tatt vare på det på en helt annen måte. For ikke å snakke om hvis jeg hadde laget klærne selv. Det vet jeg jo – for jeg lager mye selv. Og kjøper bare naturfibre, så langt det lag seg gjøre. Jeg lurer på om det er mulig å endre disse holdningene? Vil vi bare ha det enkelt, uten å tenke på de langsiktige konsekvensene? Klesproduksjon i dag har så mange problematiske sider ved seg, som det må gjøres noe med. 

Lillian driver både med strikking og nålebinding, og spinner og plantefarger sitt eget garn. På Landås.Lillian driver både med strikking og nålebinding, og spinner og plantefarger sitt eget garn. På Landås.

Tekstilindustrien er den største industrien på jordkloden i dag. Omtrent 75 millioner mennesker jobber innen tekstilproduksjon og industrien omsetter for ca 1400 milliarder dollar hvert år.* Klarer du å se for deg de 80 milliardene nye plagg som blir kjøpt i verden hvert år? Det går med enorme mengder insektmiddel til å produsere bomullen, olje som brukes til å lage syntetfiber, kjemisk fargestoff og etterbehandlingsmidler. Det finnes ingen globale tall på dette, men mange industritette områder er allerede så forurenset at elver og sjøer som før var drikkevann nå er ren gift. Og vi vet etter hvert at mikroplast, som blant annet kommer fra syntetiske tekstiler, allerede har gått inn i hele jordklodens kretsløp av vann og mat.

– Jeg synes det er utrolig at myndighetene sitter på gjerdet og ikke sier eller gjør noe konstruktivt på dette området. Slik det er i dag, er det de aktørene som forsøker å gjøre en ærlig, miljøvennlig jobb her i landet, i stedet for å sende produksjonen sin til Kina, uten strenge miljøkrav, som blir taperne, sier Lillian. 

 I følge forbruksforskningsinstituttet bruker vi 67% mer tekstiler i Norge i dag enn for 20 år siden – og vi hadde vel nok klær i skapet da også? Forskerne på instituttet etterlyser at både forbrukere og myndigheter tar mer ansvar. Det hjelper ikke å stille krav om at produksjonsbedriftene, som i stor grad ligger i U-land, må bli bevisste og miljøvennlige og betale folk levelig lønn, hvis vi ikke er villige til å endre på vanene våre selv.

– Vi kan starte med det vi kan gjøre noe med selv, sier Lillian. – Vi kan for eksempel velge å kjøpe naturfiber. Plast er ut! Ull er kanskje det mest bærekraftige materialet vi har, og det har mange fordeler. Vi vet jo godt at det er det beste materialet å bruke i kulden, fordi det er vannavstøtende og ikke suger til seg fuktighet. Ullplagg trenger heller ikke vaskes så ofte – de kan henges til lufting. Det er faktisk forsket på at svettelukten forsvinner! Da bruker du også mindre vann og vaskemidler. Jeg blir mye mer glad i plagg jeg har laget, eller investert mye i, og heller bruker tid på å reparere og ta godt vare på.

  Vi tror gjerne at vi kan føle oss trygge på at klær som selges i Norge har gått gjennom kvalitetskontroller. Vi tror at det stilles krav til at de ikke skal inneholde usunne mengder miljøgifter, og at de ikke er produsert av barn eller slavearbeidere. Sannheten er at handel og markedsføring av tekstiler er svært lite regulert. For å selge tekstiler i Norge er det ikke nødvendig å opplyse om produksjonssted, innhold (unntatt hvilke fibre de er laget av), eller om plantene er genmanipulert. På tross av økende interesse blant nordmenn flest for bunader, smart ullundertøy og norsk strikkedesign bruker norsk tekstil- og garnindustri i dag mindre enn 25 prosent norsk råvare i sine ullprodukter. 

Foto: Vibeke KoehlerFoto: Vibeke Koehler

– Det er vanskelig å få både norsk industri og forbrukere til å bruke lokal ull. Det finnes så mange billigere alternativer. Når du kjøper billig ullgarn får du dessuten gjerne superwash-ull, som er behandlet med kjemikalier, eller garn som er iblandet akrylfibre. Det er litt absurd. Vi blander syntetfibre og kjemikalier i ullen fordi vi tror at det blir mer slitesterkt, men det er faktisk motsatt. Skikkelig ull holder seg bedre. Det beste er håndplukket langfiber-ull fra spel- og villsau. Det bare varer og varer. Lillian smiler og fortsetter: – Men vi har ikke tid lenger. Vi skulle hatt tid til å strikke, hekle, sy mer selv. I stedet for å trimme rundt i mikrofiberplagg som forurenser. Det er litt egoistisk, synes jeg. Men det finnes heldigvis mange gode initiativer også. Blant annet får vi bedre merkeordninger og flere økologiske sauebønder.

Framtiden i våre hender satte stort fokus på tekstilindustrien med Sweatshop-dokumentarene sine, det forskes mye på forbruk og bærekraft, ull og tradisjonshåndverk. Et søk på "ull" på forskning.no levner lite tvil om at vi har mye å hente. I 2018 kommer vi blant annet til å få resultatene av et treårig, tverrfaglig forskningsprosjekt fra SIFO på hvordan norsk ull kan utnyttes bedre. 

– Det finnes så mye uutnyttede ressurser. Ull som blir kastet og brent fordi mange tror at det ikke lønner seg umiddelbart å produsere noe av den. Men det er et utrolig fleksibelt naturmateriale. Ull kan til og med brukes til isolasjon i hus, i stedet for glava! Samtidig ødelegger vi de viktigste ressursene vi har, vannet, menneskene, fordi vi ser etter raske, billige løsninger. Jeg har lyst til å sette i gang et strikkekurs her på Landås, så enda flere folk kan finne ut av hvordan vi kan lage klær selv. Det er jo en trend! Og det er kjempegøy! Men jeg kvier meg litt for å holde kurs helt på egenhånd, så hvis noen kunne tenke seg å være med på det, håper jeg de kontakter Bærekraftige liv. Kanskje vi kan få til noe? Alle bruker jo klær.



Skrevet av: Vibeke Koehler

*(Tall fra Clean clothes campaign).