Presset til det ytterste

Mens noen jakter ville dyr og fugler om høsten, jakter andre frukt. For når man ikke har epler selv, men er glad i eplemost, hva gjør man da?

Mange har gjenoppdaget eplenes rikdom. Jeg er en av dem.Drikkens gleder får meg til å jage andres frukt. I mange hager finnes det epler som ikke blir høstet. De er en gullgruve av smak og et behag som får ganen til å gale. Eplene skal presses til det ytterste for å gi fra seg sine gylne dråper. Most is a must.

Eple-spotting

Stein Dyre Berge i Bærekraftig Liv Heggedal er min kjentmann på eplenes jaktmarker i Asker.
– Det er her fiffen bor. Se så mye epler! Dette klarer de ikke å høste selv, sier han når vi tråler et veletablert villaområde i Asker med gamle hus og store hager.  
For 20 år siden raidet han området for epler. Nå er vi tilbake og driver eple-spotting.
– En gang fant vi en svær hage. Vi fylte en hel henger, laget eplevin og greier, sier han. Nå er mye forandret. I flere hager er epletrærne hugget ned.
Hva har skjedd?

Kjell Kvamme og Stein Dyre Berge stabler dagens fangst av epler som skal presses. Fotograf: Johannes KvammeKjell Kvamme og Stein Dyre Berge stabler dagens fangst av epler som skal presses. Fotograf: Johannes Kvamme


Selvberging 

Etter 2. verdenskrig bestemte Asker kommune at de som bygget nye hus skulle ha to mål tomt. Her skulle det være plass til å dyrke bær, frukt og grønnsaker. Under krigen var det knapt med mat for mange. Hver grønne flekk ble tatt i bruk for å dyrke mat. I Oslo ble parkenes plener gjort om til potetåkre. Med romslige hager var tanken at folk skulle være selvberget, om en lignende krise oppsto igjen.Det er lenge siden noen tenkte slik. Epletrærne har blitt fjernet for å gi plass til boliger i hagene.Likevel finner vi nok frukt. Vi noterer adressen og ringer eieren senere. Flere sier ja og er glad for at eplene kan brukes. 

Smaksprøve

Stein Dyre Berge stanser bilen og hopper ut i det vi passerer en hage. Han tar to epler fra De er saftige og søte.Der de befinner seg nå vet de lite om at de vil havne i en skvis.

Bilen full av epler og den siste kassen går på fanget til Stein.Bilen full av epler og den siste kassen går på fanget til Stein.


Gamle trær

Seks epletrær venter oss i en hage den dagen vi skal ut og plukke. Stein Dyre Berge er fornøyd med at hageeieren har sluppet oss løs her.
– Gravenstein, konstaterer han.
– Den er best.
Trærne er gamle, fra den tiden et epletre het apal.  De har fått vokse høyt og fritt, slik gamle epletrær gjerne får.
– Dere må bare ta epler av trærne som står ut mot veien. De er ikke pene. Trærne er dårlige, så de råtner på treet , sier hageeieren.
Det er likevel rikelig å ta av.

Syk frukt 

De fleste eplene har skurv, som gir frukten svarte flekker. Men vi vet at skallet kan bedra og blåser i skurven. Bak skallet er saften like ren.
Her er vi ved kjernen: Det er den indre skjønnheten som teller.
Shake it, beibi
«Epler skal behandles som egg», har vi lært. Men vi trenger ikke være så forsiktige.
Når epler skal moses, spiller det liten rolle om de får noen slagmerker. Den enkleste måten å få ned eplene på, er derfor å riste treet. Men opp i treet må vi uansett. Det er alltid noen – og ofte de største og saftigste – som ikke vet sitt eget beste og lar stilken klamre seg til treet.


Stein Dyre Berge har en eiendommelig måte å sanke de nedfalne eplene på. Ryggen er ikke god, så han tar på knebeskyttere og kravler rundt i hagen på alle fire. Også blant nedfallsfrukten finnes det gode eksemplarer. De har ikke modnet og falt forgjeves.Stein Dyre Berge har en eiendommelig måte å sanke de nedfalne eplene på. Ryggen er ikke god, så han tar på knebeskyttere og kravler rundt i hagen på alle fire. Også blant nedfallsfrukten finnes det gode eksemplarer. De har ikke modnet og falt forgjeves.


24 kasser blir det. To turer med fullstappa bil. Ennå er det mer igjen på trærne.
Hva gikk galt?
Når vi senere står i Stein Dyre Berges kjeller og lager hundrevis med liter eplemost kan vi ikke unngå å tenke på hva som gikk galt i Edens hage. Hvorfor spiste Adam eplet – hvis det nå var et eple? Verden ville vært et mye bedre sted om han ikke hadde spist det.
Han burde most det.

Av Kjell Kvamme. Kvamme er journalist i Vårt Land og med i Bærekraftig Liv Heggedal. Denne artikkelen har stått på trykk på Vårt Lands temasider om grønnere hverdag, Edens Hage: vl.no/edenshage

Les også om hvordan du selv kan lage denne herlige mosten.