Kom i gang

Hvordan forvandle små frø og mørk jord til noe spiselig? Her er ekspertenes beste tips til deg som ønsker å komme i gang med kjøkkenhagen, eller har en potte i vinduskarmen du vil spire noe i.

14. april, symbolsk nok første sommerdagen ifølge primstaven, ble kurset «Kom i gang med kjøkkenhagen!» arrangert ved parsellhagen på Landås. Det var imidlertid ikke mye som minnet om sommer den dagen. Under den regntunge himmelen var det vanskelig å forestille seg at dette om noen måneder kan være et bugnende matfat. Hvordan forvandle mørbanket regntung jord til noe å ha på bordet? De fremmøtte ekspertene visste råd.

- Planter er som oss, de trenger luft! sier Anne Tafjord-Kirkebø, kjent for mange blant annet fra hageprogrammer i NRK

- Så det første du må gjøre er derfor å spavende jorden. Spa minst en spadelengde, rundt 30 centimeter, men hvis jorden er som betong under, spar du lengre ned, forteller hun.

- Det neste den trenger er vann, og grønnsaker trenger MYE vann, sier Tafjord-Kirkebø med ettertrykk.

- Også trenger de mat, det vil si gjødsel, forteller hun.

Anne Tajord Kirkebø er en kjent hage kåsør. Her et bilde fra NRKs nettsider der hun fortalte inspirerende i "Naturens verden"Anne Tajord Kirkebø er en kjent hage kåsør. Her et bilde fra NRKs nettsider der hun fortalte inspirerende i "Naturens verden"

Lys og luft

I tillegg trenger plantene sol, og ikke lite av det heller. Ifølge Tafjord-Kirkebø minst 7-8 timer direkte sollys hver dag. Det er med andre ord ikke lurt å plassere blomsterkassen nordvendt, eller under et tre. 

- Det kan gå an med færre timer sol også, men har du under 4-5 t sol bør du vurdere å plante såkalte «skyggeplanter», sier Tafjord-Kirkebø.

Har du ikke ideell jord i hagen, er det dessuten lurt å plante i paller. Pallekarmene bør være solide, minst 20 centimeter høye og med lektere  på utsiden av karmen som går minst 30 centimeter under bakken. Dette gjør karmene stødige.

For å unngå snegleinvasjon anbefaler Tafjord-Kirkebø å strø godt med hvit singel rundt karmene, eller å smøre karmene med et stoff som heter WD40 (rustløsningsspray). Sneglene liker stoffet dårlig, og du får tak i det på de fleste butikker som selger verkstedsutstyr. 

Det kan være lurt å spire frøene innendørs først. For å oppnå en tett, sunn og levedyktig plante, er nøkkelen igjen å sørge for nok sollys, og dessuten passelig temperatur. Frø som enda ikke har spiret tåler godt stuetemperatur, men etter at det grønne viser seg over jorda, kan for høy temperatur gjøre at stengelen blir for lang og tåler omstillingen utendørs dårligere. 8 – 10 grader er derfor en fin gjennomsnittstemperatur for spirende grønnsaker. 

- Sjekk på frøpakken hvor lang tid det går fra såing til høsting. Da ser du om det lønner seg å forspire inne, anbefaler Tafjord-Kirkebø.

Vann og mat

Som nevnt trenger også grønnsaker som gror, vann og har du mulighet til å samle opp regnvann, gjør gjerne det, men husk at store kar og bøtter bør sikres. 

- Alle planter – utenom tomater- liker regnvann best, men husk at vannet bør være temperert. Som oss, liker plantene dårlig å få kuldesjokk av kaldt vann, sier Tafjord-Kirkebø.

For å tilføre mer næring gjødsler du. Les nøye på frøpakningen hva slags gjødsel planten trenger, spør om råd og bedriv gjerne punktgjødsling. Slik unngår du å ødsle med de verdifulle næringsstoffene. 

Nyttedyr

Mark er enhver hages beste venn. Den trekker komposten ned i jorda og lager jord som er rik på mikroorganismer og næringsstoffer for plantene dine. Den sørger også for luft til røttene. Mangler pallene dine mark, kan du låne noen av naboen, og to marker blir raskt til flere. 

I tillegg er blomstene på planten din avhengig av å bli befruktet for å bære frukt. Selv om planter kan bli pollinert av både seg selv og av vinden, er det insekter som bier og humler gjør jobben best og gir det beste resultatet. For å tiltrekke deg insekter kan du lage et «insekts-hotell» ikke langt fra plantene dine ved å bore hull i en gammel stokk. Gamle, hule bambusrør liker insektene også godt som bosted. Blomster som kløver og honningurt tiltrekker seg dessuten honningbier og gir i tillegg både lukt farge og lukt til hagen din.

Det er også andre insekter som gjør en viktig jobb for å plantene dine. Rovdyr som løpebiller og edderkopper spiser skadedyr som snegler og lus. Et hjemsted for disse kan lages med noen steiner og et stykke bark litt bortenfor pallene dine. Eller under bærbusker om du legger litt plenklipp der.

 «Hvis vi kunne dyrke én prosent av de grønnsakene vi spiser selv…»

Å lage en kjøkkenhage, eller å gro noe i en potte i vinduskarmen, handler mest om å gjøre noe. Grønne fingre er kanskje derfor aller mest brune fingre og skitt under neglene. Ifølge Tafjord-Kirkebø er det dessuten mye politikk i selvdyrking. For et halvt århundre siden høstet vi omtrent en fjerdedel av de grønnsakene vi spiste i egen hage og var selvforsynte på bær og saft. Nå er denne andelen forsvinnende liten i sammenligning. Til sammen er det imidlertid plass til 3-4000 mellomstore gårdsbruk i hagene våre. 

- Å dyrke noe selv gjør også noe med synet vårt på mat. Det kan bidra til at vi får mer respekt for maten og bondens arbeid, noe som kan føre til at vi hiver mindre mat, sier Tafjord-Kirkebø.

Til slutt er det greit å huske at grønne fingre kommer med tid og tålmodighet. Et godt tips fra Tafjord-Kirkebø er å skrive notater, en hagedagbok som gjør det enklere å høste av både gode og dårlige tidligere erfaringer. 

Vil du komme i gang? Det er ikke nødvendig å ha en hage for å gro litt selv. En liten potte er nok. To-tre settepoteter i ei bøtte er nok til et måltid,  men FOR et måltid det blir! Prøv selv og bli med på Krukkeløftet! 


Foto: Torhild DahlFoto: Torhild Dahl

Her er noen tips til deg som vil komme i gang med kjøkkenhagen:

Du trenger:

Hva skal du plante og når?

Kom i gang:

God råd på veien: 

Kilder: Anne Tafjord-Kirkebø             
Olaug Vetti Kvam i Kjøkkenhagegruppa i Bærekraftig liv på Landås. 
Bjørn Reksten 

Bilde uten tekstbeskrivelse